Utdrag ur "En vei fra frykt til trygghet" av Gunvor Rekstad (s.23f)

"Får jeg stille deg et par spørsmål?
Øyenkontakt – har du tenkt på øynene til Jesus noen gang? Hvordan er øynene hans når de ser på deg?
Er de sinte og vil straffe deg eller ødelegge deg?
Det er faktisk ikke slik at så sinna var Gud verden og på deg og meg at han ble nødt til å sende Jesus.
Øynene hans er heller ikke bedrøvet, som om de skulle si "å nei, å nei, at du kunne skuffe meg slik. At du kunne gjøre dette mot meg etter alt jeg har gjort for deg". Nei, det er ikke slik at så skuffet var Gud over verden og over deg og meg at han så ikke noen annen råd enn at han fikk sende Jesus.
Øynene som møter deg når du våger å heve blikket og se på Jesus, er øyne som forstår. De er varme. De stemmer med Guds eget ord om at så høyt har Gud elsket verden og deg og meg at han av sin frie vilje valgte å sende Jesus. Ut fra et kjærlighetsmotiv ordnet han opp i elendigheten.

Denne klærligheten vil synes i Jesu øyne, slik at det er kjærlighet du kan lese der. Kjærlige øyne, som lider med deg og gleder seg med deg, oppmuntrer deg og smiler til deg, slik du trenger det. Av bare nåde.

Nåde er det også at han har tid til deg, lytter, hører på deg, gir deg sin udelte oppmerksamhet når du henvender deg til han.
Der blir du hørt. Han hører både det sagte og det usagte fra munn og hjerte. For han er du verdifull nok til at han lytter, bruker tid på deg, forstår og engasjerer seg. Nettopp det som må til for at et barn skal kjenne seg elsket av sine foreldre. Slik er han.

Heldigvis er det ikke slik at for å få kontakt, må du stille deg i køen av alle trengende som venter på å komme fram til han med sine behov – vente på tur. Nei, det er ikke slik med Gud. Han er ikke bare en far. Han er en himmelsk Far, som har tid nok til alle."