En engelsk författare som heter Roald Dahl, har skrivit en del barnböcker. En heter "Charlie och chokladfabriken". I den skriver han om fem barn som får komma in i en fabrik som länge har varit stängd för allmänheten. Ett av barnen ska få ärva den fantastiska fabriken. Men alla barnen utom huvudpersonen är inte särskilt gott uppfostrade. En är glupsk, en är förfärligt bortskämd, en ska bara vinna hela tiden och en är en riktig TV och TV: spels nörd. Och om denna pojke blir det sjungen en sång av de som jobbar i fabriken. Så här går den:
Det viktigeste vi nå har lært
hva angår barn, det må ha vært
å sørge for de slipper fri
for all slags fjernsynskikkeri.
I nesten hvert et hjem vi vet
der sitter barna tett i tett
med åpen munn og stive blikk
og venter på hvordan det gikk
med det de knapt kan komme på
hva var – en time etterpå!
De ser på likt og ulikt, alt
som sendes, rett å galt
til øynene mest spretter ut
(forleden kveld så vi en gutt
som det var gått så sørgelig,
ja rent ut sagt forskrekkelig,
at øynene var hoppet ned
og trillet kulerundt av sted
mens gutten satt der, blind og stum
og angret nok han var så dum!)
Å jo, de holder saktens ro
(især hvis de er fler enn to),
lar vær' å slåss og rive ned
så mor kan være litt i fred.
Men har du aldrig tenkt litt på
hva dette gjør med dine små?
At tanken dør og ånden sløves,
at fantasien helt bedøves!
Og hjernen blir så bløt som smør
og alt de ikke ser er gørr!
Ja se nå bare på din pode:
når lærte han å bruke hodet?
Du roper høyt: hva skulle de
vel finne på hvis ikke vi
slår fjernsynsapparatet på
og vi får fred? Hva skal vi så
underholde barna med?
Kanskje du kan si oss det?
Og svaret er: hva gjorde de den tid
det ikke var no' kikkeri?
Det skal jeg si (du husker nok)
hvor de var opptatt av en bok?
Eventyr fra land og riker,
heltemot og pene piker, skatteøyer, elefanter,
sirkusliv og snille tanter!
Dyr og fugler, storm og kav,
det store LIV de øste av!
Bokreolen ble en bro
som førte fra det sted de stod
til et sted der noe mystisk
(de kalte det visst «mystifistiskt»!)
lå og ventet på den som
bare vendte bladet om!
Tykke bøker med bokstaver
var de beste julegaver.
Bøker opp og bok i mente!
Mye annet måtte vente
til de var ved bokens ende,
ikke flere blad å vende!
Noen bøker visste alt.
I andre bøker ble fortalt
at du kunne lage hva
som helst du ville ha!
Eventyr og sang og viden
-alt de lærte før i tiden!
Vil du ha en god idè?
Pakk så TV apparatet ned!
Knus det, kast det, hva du vil!
Gjør det nå og ikke spill
barnas tid med alt som flimrer,
alt som skremmer og som glimrer
med sin tomhet og sin råskap.
Noen kalle det for morskap!
Etterskrift: Se nå på Mike Teve -
er det slik ditt barn skal leve?
I morgen, kanskje, får vi høre
om det er noe vi kan gjøre,
eller han skal måtte svi
for sitt fjernsynsplageri!
Om han ikke er på plass,
får vi si: DET ER TIL PASS!
Ur Charlie og sjokoladefabrikken av Roald Dahl
(Umpa-Lumpafolkets sang om Mike Teve)
0 kommentarer:
Skicka en kommentar